HOVEDSIDEN Om Vollen Vel Kontakt Rodeledere Bli medlem Referater Kart Vollen Vel Kart turstien En dag i Vollen Vollens historie Lag og foreninger Tidligere saker fra
Vollen Vel |
Oldtidsveifaret nedenfor Århustoppen I sør ligger gården Mariero. Den har en spesiell plass i Vollens hagebrukshistorie. Den ble anlagt i 1890 som et hagebruk av gartner Johan Hansen Tank Lund fra Trondheim. Gården ble til ved at Tank Lund ervervet den tidligere husmannsplassen Åreteien/Oreteigen, hvis hustufter vi kan se rett nedenfor veifaret. I tillegg kjøpte han en parsell av Schjerven, der gårdsbebyggelsen ble anlagt. Tank Lund var den første formannen i Asker arbeiderforening. Foreningen ble stiftet i 1892 av folk som soknet til partiet Venstre. Tank Lund solgte imidlertid Mariero i 1899 til pølsemaker Hans Olsen fra Kristiania. Årsaken skal ha vært at hans kone Marie, som gården har fått sitt navn etter, skal ha besluttet å reise tilbake der hun kom fra. Etter at Tank Lund flyttet fra Mariero, ga han nok et bidrag til arbeiderbevegelsens historie i Asker: Se seinere under Glimt. Hans Olsen solgte i 1917 gården til Johan Elnes, som kom fra gården Elnes ved Bjerkås, og kona Karoline, som kom fra Schjerven. Gjennom to generasjoner ble Mariero utviklet til et mønsterbruk for bringebærproduksjon. Sønnen Gunnar Elnes, som døde i 1987, og hans søster Aase, som døde i 2008, holdt fast ved tradisjonelle driftsformer, så gården i dag er et sant museum for denne formen for næringsvirksomhet i Vollen. Gården er overtatt av nye eiere, men fredning av stedet er under forberedelse (pr. september 2010) Århustoppen ble åpenbart utsatt for mer varmeherdende behandling fra vardåsgranitten enn resten av landskapet, og ble derfor stående igjen som en høyde. NB: Forhistoriske gravfelt er automatisk fredet, så alle som beveger seg inn på feltet må ferdes med den største varsomhet. Oppe på toppen finnes den største gravrøysa i den sørlige delen av Asker. Den måler ca. 15 meter i diameter, og ble i en rapport til Oldsakssamlingen i 1925 betegnet som en kjempehaug. Seinere ble dessverre deler av haugen anvendt som fundament da Marieroveien ble anlagt. Gravrøysa, som er ei såkalt åsrøys, lå med fri utsikt til alle kanter, først og fremst til fjorden. Størrelsen, beliggenheten, oldtidsveifaret og mangel på tilknytning til kjente gårdsbruk gjør at det muligens kan dreie seg om en bronsealdergrav (1800-500 f.v.t.). Det er også anlagt tre mindre (og trolig seinere) gravrøyser på feltet. Tilbake til turstikartet |
|||